Naberg reiste seg, nAr ved Mannahemens garden.
Akstid, Sverdtid, ufred var der ikke - dog var er byllepestens plager.
Ingen
gjestet frender, ingen gjestet prest,
ingen drog til byen, uten lanse og til hest.
I Opphavs tider sang de sanger, for seg selv
og sine fedre.
I dag synges kun de sanger, som skal gjAre morgendagen bedre.
Sanger for den neste, ingen sanger for den
Beste.
Svik og lAgn har fAtt sin plass, i midgard jotneses palass.
En mann vandret rolig, sikker, stolt der mellom hus.
Han
ferdedes blant folk, han trAkket tyredd der blant mus.
Flere hundre menn, han gjestet hver kald natt.
Han var enAyd, hAy og tynn, og
pA sitt hode bar han hatt
Ensom mann han vandret, over bivsrot en kald morgen.
Han ristet pA sitt hode, over menneskenes
tap.
For de sikret seg en plass, i en ufAdt tragisk himmel,
for de vandret nor og ned, for de rAtnet i Hels fred
[Skrevet for
Darkthrone av Greifi Grishnackh i timene ved Arsskiftet 31/12 - 93]
[og 1/1 - 94. I en dyster stund i fengsel. I lyden av ett hundre
manns fortvi-]
[lelse og sinne (over nok et Ar A leve). Skrevet i kulde og hat - og sinne!!!]
