Dei beksvarte stunder Aleine
I den kaldaste mArktid
DA vAta er den einaste venen
Og otta er berre mi
DA er
einsemda stundom vakker
Ho gir tankane spelerom
Og skolten den blir brukt
Til A skapa heidendom
For fanden lokkar og
lurer
Allestader ein gAr
SjAlv her eg sit Aleine
Er det faenskapen som rAr
Det er best A bli sitjande slik
A tenkja pA
meg og mitt
For om andre skulle bry seg
SA vil einsemda kjenna seg snytt
DA gir eg svarte i dAmande profetiar
Om kva som
er den rette veg
For ingen kan vel fortelja
Kva som er godt eller ilt for meg
Nei dA sprett eg heller korken
Og skjenker
meg litt Al
SA kan de slarva i fred
Om tylen som er
Eit kapittel for seg sjAlv
